Har du opplevd å klage til venninner om mannen din og høste sympati og støtte? Det har vel de fleste av oss. Det føles veldig godt der og da, ikke sant? Selvrettferdiggjørelse. Vi får bekreftelse på at det ikke er oss det er noe galt med, at enhver person ville ha hatt problemer under slike omstendigheter.
Har du reflektert over hvor mye det egentlig hjelper deg å få støtte for at mannen din / eksen din er vanskelig å ha med å gjøre?
Det er sjelden vennenne våre er i stand til å stille oss til ansvar for våre egne feil, for vi vil så gjerne være gode og støttende for hverandre, og det kan være litt ubehagelig å si sannheten. Da kan det bli dårlig stemning. Når vi direkte stilles til ansvar for våre egne problemer, uten å være forberedt på det, kan det oppleves som et svik, som at vi ikke blir støttet. Skjønner hun ikke at det er han det er noe galt med, ikke meg! tenker vi…
Men faktisk kan det gjøre vondt verre å få støtte i at han er problemet, da det stopper oss i å søke etter de egentlige årskaene til at vi sliter med han. Den egentlige årsaken ligger alltid inni oss. Det er mulig å takle enhver umulig person på en annen måte. Dette er en sunnere innstilling å ha, som gjør at vi ser på løsninger som virker.
I min jobb som personlig veileder inngår vi en gjensidig kontrakt, hvor vi begge har visse forpliktelser. Det må være noen rammer, for å sikre at vi ikke gir opp når det begynner å bli vanskelig. Noen kunder er veldig klare for å se seg selv og hva de kan gjøre annerledes. Andre er ikke vant til å måtte ta ansvar for alt som skjer og alle negetive opplevelser de har i forholdet. Og uansett hvilket utgangspunkt de har, dukker det opp noen ting som kanskje ikke er like lett å fordøye. Ellers ville de jo ha klart det selv på et tidligere tilspunkt.
Jeg har for nylig avsluttet et forløp med en kunde som til tider syntes samarbeidet vårt var ubehagelig. Hun ble noen ganger provosert over at jeg utfordret henne på områder hvor hun tidliger hadde fått “støtte”. Jeg var faktisk i tvil om hun ville svare på min kundetilfredshetsundersøkelse etter endt forløp, kanskje var hun sur på meg? Jeg hadde skrevet at jeg setter stor pris på svar, og at jeg også trenger å bli oppmerksom på eventuelle feil jeg gjør som veileder, og at hvis hun svarer, hjelper hun også andre. Jeg hadde åpnet helt opp for at noe av motstanden hun opplevde, kunne skyldes min fremgangsmetode.
Men i dag tikket den inn allikevel, og jeg ble positivt overrasket over svaret.
Jeg hadde blandt annet stillt følgende spørsmål:
Hva likte du minst, er det noe du ville forandre i vårt samarbeid?
Her var hennes svar:
Etter nærmere ettertanke er det bare bra at det noe jeg ikke liker. Da må jeg gå noen ekstra runder med meg selv. Vil ikke endret noe.
På spørsmålet om hun vil anbefale andre å ta veiledning hos meg, skriver hun:
Ja, jeg ser at mange blir veldig oppgitte over alt dette partnere ikke gjør, eller burde gjort. Det kan være nyttig for mange å innse at vi kun kan endre på egen atferd og tankemønster.
Det er tydelig at hun har tatt til tatt til seg det jeg har sagt, og vokst på de utfordringene jeg har gitt henne. Og at hun verdsatte at jeg ikke bare hadde jattet med, men faktisk stilt henne til ansvar, selv om det hadde vært litt ubehagelig til tider.
Det er ikke alltid lett å se hvilke knapper vi selv kan trykke på for å få det bedre i forholdet til vår nåværene eller tidligere partner. Men det er alltid slik at hvis vi opplever smerten/ubehaget, er det alltid noe vi selv kan gjøre. Noen ganger ser vi det bare ikke selv, men det betyr ikke at det ikke finnes en løsning. Vi trenger bare et nytt perspektiv på saken.
Min kunde turde å gå inn i et forløp med meg, med alt det innebar av omkostninger og ubehag. Jeg har utfordret og hun har tatt utfordringen. Derfor har hun også fått de resultatene hun ønsket seg. Jeg var usikker på hvordan det ville gå, men det ble tommel opp både for henne og for oss.
Det kan føles godt å lufte sine frustrasjoner, og det er godt å få støtte, men noen ganger trenger vi folk som kan utfordre oss på våre egne forestillinger, for vi kan stivnen litt i vår egen oppfatning av hva som egentlig foregår.
Hvis du er klar for å komme deg vekk fra en uønsket tilstand, og er klar for å bli utfordret, ta kontakt med meg. Kanskje er det akkurat mine spørsmål du trenger.