Om det fortsatt er litt tabu å skille seg fra sin ektefelle, er det nok enda mer tabubelagt å kutte kontakt med sin biologiske familie. Det er derimot mange som gjør det og mange som vurderer å gjøre det. Er det riktig å gjøre? Spørsmålet er vel egentlig:
Når er det riktig å kutte kontakten med et biologisk familiemedlem?
Selv om man ikke er bestevenner, kan man jo treffes i ny og ne og holde familie-båndene varme. Eller? De som har et godt forhold til sine søsken kan ha vanskelig for å sette seg inn i hvorfor noen velger å kutte kontakten helt. Det er ikke lett å vite hvem som har skyld i at forhold er så dårlig. Det er ikke lett å vite hva som har foregått mellom to som har levd sammen i mange år. For noen er det riktig å kutte kontakten helt.
Det kan være foreldres skyld at barna har et dårlig forhold. Hvis det ene barnet alltid er gullungen og den andre det sorte fåret i familien, kan det bli vanskelig for disse søsknene å ha et godt forhold. Deres forhold fremover blir i stor grad preget av deres forhold til sine foreldre. Først når forelderen ikke lenger har innflytelse på forholdet, og begge søsken ønsker et godt forhold til hverandre, kan det gjenoppbygges.
Kutte kontakt med familie? Søsken? Mor? Far?
Hva om det er foreldrene man har et vanskelig forhold til? Selv om du har opplagte grunner som omverden kan forstå, kan det fortsatt være veldig vanskelig å avslutte dette forholdet. Prosessen blir enda mer krevende hvis forholdet tilsynelatende er bra og ingen forstår hvorfor du ikke ønsker kontakt med din mor og/eller far.
Jeg tror ikke bitterhet fra barndommen er årsaken til at noen velger å kutte kontakt med familie. Alt kan tilgis, men spørsmål er om forelderen vil se det som skjedde med en ny bevissthet? Hvis du for eksempel ble utsatt for incest av en onkel, og dine foreldrene lukker øyne for det, og også etter at du er blitt voksen fortsatt ikke vil snakke om det, da kan det være nærmest umulig å få et fortrolig forhold til dem. Tilliten er brutt og kan ikke gjenoppbygges uten en innsats fra foreldrene.
Psykisk misbruk kan være årsaken
Disse vanskeligheter kan verden forstå: vold, alkohol, rusmisbruk og seksuelt misbruk. Dette er faktorer de fleste anerkjenner kan være vondt og vanskelig. Hvis du har opplevd det, får du gjerne støtte fra andre når du forteller om dine opplevelser. Men hva med psykisk misbruk? Hva om du har en forelder som nedgjør deg ved enhver anledning og forventer at du alltid er den støttende og anerkjennende? Narsissistiske foreldre har en tendens til å vende andre imot deg også, og du kan ende opp med å være helt alene om din virkelighetsoppfattelse.
Det er ikke alltid mulig å få en god relasjon til et menneske man ønsker en god relasjon til, selv om det er nærmeste familie. Begge partene må gjøre en innsats for at forholdet skal bli bra. I en god relasjon er det plass til to mennesker, ikke bare én. Det kan være veldig vanskelig å innrømme for deg selv at det er umulig, for du vil jo så gjerne beholde din familie. Det er en illusjon å tro at familier alltid støtter og hjelper hverandre. Virkeligheten er dessverre ikke alltid slik. Det kan være vondt å innrømme.
***
Har du noen nære relasjoner som er vonde og vanskelige? Jeg tilbyr online kurs og veiledning over telefon og mail. Bestill fra min e-butikk i menyen.