Far følger ikke opp barna hverken med lekser, sykdom eller samtaler og er ukritisk til hva han gjør sammen med barna eller tar dem med på. Jeg er ofte bekymret for barna når de er hos far, spesielt på det psykiske plan. Noen av barna forteller åpent at de føler seg oversett og tråkket på, mens noen av dem “plastrer” på hans “feil”. Jeg er klar over at jeg ikke kan endre far, så lurer derfor på hva jeg kan gjøre for at barna selv skal kunne stå i/mestre utfordringene de møter i relasjon med han, uten å ta skade av hans påvirkning. Finnes det verktøy jeg kan gi barna i en slik relasjon? Hva kan man si/gjøre og hva bør man absolutt ikke si/gjøre?
I nedenstående video forteller jeg om to klassiske tabber hun bør unngå og hva hun bør gjøre i stedet.
Klikk her for å lese om boken jeg henviser til i videoen.
Vil du ha trygge skilsmissebarn?
Jeg tilbyr online kurs og veiledning over telefon. Klikk på knappen for å bestille en gratis samtale.